Tromsø Gravlund.

 
Gravstøtten til Ole Andersen Dalsbø og hans kone Anna.
Han var bror av min (Hugo Øien´s) oldefar Anders Andersen Dalsbø

Tromsø Gravlund.

 
Gravstøtten til Ole Andersen Dalsbø og hans kone Else Elisabeth Danielsen.

 
Han er en av flere med samme navn, og var en onkel av min bestefar Anders Andersen Dalsbø 

Vangberg kirkegård, Tromsø

Gravstøtten til Øisten og Aslaug Dalsbø.

Øistein var min mors bror.

Ivar-Ketil Eliassen var gift med min kusine Grethe Junge frem til han brått og uventa døde hjemme i juli 2017.

 
I tillegg til sin sivile jobb som lærer og rådgiver ved Tromsø maritime skole var han Orlogskaptein og avsnittssjef ved Sjøheimevernet (SHV)for Troms og Finnmark frem til 2005.

Han var en svært trivelig person og friluftsmann.

Min kusine Grethe Junge, Gift Eliassen. (f. 26. des. 1947 - d. 01. mars 2023).

Kreft innhentet dessverre hennes aktive liv i løpet av relativt kort tid.

I begravelsen i en nær fullsatt Kroken kirke i Tromsø 14. mars 2023 viste det seg tydelig i både fremmøtte og taler at hun hadde et stort nettverk og var en svært populær og omsorgsfull dame som også kunne si i fra hvis hun var uenig og så at andre ble behandlet urettferdig.

Etter sin mor var hun en god videreformidler av slektshistorie som jeg tidvis søkte bistand hos.

Denne gravstøtta finnes på øya Gåsvær utafor Kvaløya i Troms.

Jacob Carl Gregoriussen  var min tippoldefar. Han vokste opp på Kvaløya og giftet seg i  1838 med sin kusine Erika Pauline Eriksdatter.
Han kjøpte Risøya i Troms i 1846 og etablerte deg dermed som væreier der.

Følgende er å finne i boka "En øy i havet" av Eva Huseby (Gyldendal 2003):
På papiret het det seg at eiendommen bestod av 99 gresskledde holmer, men det var fordi skatten økte betydelig når antallet ble over 100. Sannsynligvis var det over 150 holmer og skjær som sjøen ikke flødde over.
I juni og juli kom russelodjene og kjøpte sei, og sommerstid så de stolte skuter som seilte forbi på vei til Ishavet.

Jacob Carl og Erika fikk i alt 12 barn, syv gutter og fem jenter. Bare yngstejenta vokste ikke opp.

I 1865 bygde de seg et nytt hovedhus av russematerialer og rekved. Huset står der fortsatt.