|
DOKUMENTAR : Øien - tiden på Jan Mayen før og under krigen
1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | SIDE 9 | 10 | 11 | 12 | 13 | 14 | 15 | 16 | 17
|
Jan Mayen-kart / bilde2 til kart ovenfor
Nok et bilde jeg har fått av Gjermund Mamen Haugen som viser området ved Fritz Øien berget på Jan Mayen.
|
|
Jan Mayen-kart / bilde3 til kart ovenfor
Nok et bilde jeg har fått av Gjermund Mamen Haugen som viser området ved Fritz Øien berget på Jan Mayen.
|
|
Jan Mayen-kart / bilde4 til kart ovenfor
Nok et bilde jeg har fått av Gjermund Mamen Haugen som viser området ved Fritz Øien berget på Jan Mayen. Disse bildene har jeg lagt ut på siden fordi de er de eneste jeg har av det stedet på Jan Mayen som er oppkalt etter min far.
|
|
Krigstiden på Jan Mayen - Eggsanking 1944
Bildet er fra eggsanking på Jan Mayen under krigen. Det ser ut til å være tøffe forhold å sanke egg under!
Det er et offisiellt foto godkjent av sensuren under krigen, og teksten på baksiden er som følger:
NORWEGIAN OFFICIAL PHOTO NO L.10,669.
THE HOME OF THE WEATHER REPORTS All through the war a meteorological station has been in operation on the small Norwegian island of Jan Mayen. It is situated far north in the Arctic Ocean between Greenland and the north of Norway. This outpost guarded by a small garrison og Norwegian troops, has, through its meterologigical observations, been one of the most important stations for weather reports for convoys crossing the north Atlantic to America and Russia and has played a vital part in the fight for the domination of the seas. Among the few amusements for the garrison on the island is the hunting of eggs. This picture was taken during a hunting expedition at “Gamlestasjonen”. The nests where the eggs are to be found are always in the steepest rocks, and it requires a lot of skill and experience in mountain climbing to find them.
|
|
Krigstiden på Jan Mayen - Fritz Øien intervjues 1945
Bildet til venstre er tatt av Fritz Øien under krigen. Bildet er fra en plakat i forbindelse med en Jan Mayen-utstilling.
Under er scannet inn et intervju avisa "Tromsø" hadde med Fritz Øien fredag 25. mai 1945 etter hjemkomsten i 1945 fra Jan Mayen og 5 krigsår der.
Norsk værvarslingsstasjon på Jan Mayen under krigen Fritz Øien var bestyrer En Interessant og spennende beretning Norsk værvarslingsstasjon på Jan Mayen under krigen Fritz Øien var bestyrer En Interessant og spennende beretningNorsk værvarslingsstasjon på Jan Mayen under krigen Fritz Øien var bestyrer En Interessant og spennende beretning
Radiotelegrafist Fritz Øien er i disse dager vendt tilbake til Tromsø etter å ha overvintret på Jan Mayen under hele krigen. Øien har vært bestyrer av værvarslingsstasjonen der. «Tromsø» vekslet i går noen ord med ham. Han forteller at han drog til Jan Mayen sammen med noen andre for å overta værvarslingstjenesten der i krigsdagene i 1940. Etter at vi hadde vært der halvannen måned ble vi hentet av ”Fridtiof Nansen”, sier han. Vi var forresten utsatt for en merkelig opplevelse i denne tiden. Det kom en skøyte til Jan, den om å få noe proviant og bensin. Det fikk den. Da de vilde betale sa vi at vi brukte ikke å ta betaling for slike tjenester på Ishavet. De ba oss da ta imot en revolver som takk, og det gjorde vi. De oppgav at de skulde videre til Grønland. Mannskapet var fire Dansker, men de hadde delvis norsk utstyr ombord. Vi fortalte om denne ekspedisjonen da vi ble hentet. Resultatet ble at det ble foretatt en undersøkelse og da ble de funnet lenger vest på øya, hvor de hadde opprettet en radiostasjon. Det ble tatt utstyr for ca. 100.000 kroner. Bl.a. komplett utstyr til meteorologisk stasjon, som vi har brukt disse fem årene. Vi var så på Island til februar 1941. Da gikk ”Veslekari” og ”Honningsvåg” til Jan Mayen for å gjenopprette stasjonen der som har vært av stor betydning for værvarslingstjenesten i hele Nord Europa.En var heller ikke kommet langt før en hørte det første tyske fly. Tyskerne så det også av viktighet het å opprette værvarslingsstasjon på Jan Mayen. I november 1940, mens vi var borte, prøvde de å komme i land der og sette seg fast Båten ble imidlertid totalt vrak og da en britisk krysser litt senere kom dit fant den 30 mann på stranda. Vi fant også et ødelagt tysk fly på stranda. Da vi i mars 1941 kom tilbake til øya sto det hardt arbeide foran oss. Husrom var det dårlig med i førstningen. Vi var også stadig plaget av tyske fly. I alt i vi over 200 flyalarmer. Vi hadde inntrykk av at de fløy over Jan vestover til Grønland, kanskje hadde de noen stasjoner der. Ofte var det også angrep. Til å begynne med sopte de nesten bakken mange ganger, men etter hvert som vi fikk bedre våpen holdt vi dem på bedre avstand. Et fly tvang vi bort i en fjellside slik at det styrtet ned. I flyvraket fant vi likene av 7 mann som vi begrov. Et annet fy hørte vi eksplodere, men fant det ikke. Under et av angrepene fikk vi en bombe midt oppe i stasjonen. Det var imidlertid ikke verre enn at etter en times reparasjoner var alt i orden igjen til fortsatt drift. Etter hvert fikk vi det riktig bra. Husene ble riktig gode forholdsvis og vi hadde lite uhell, og alle holdt seg friske. Dessverre druknet en mann og Thorvald Øwre mistet et ben ved vådeskudd. Det ble likevel fem lange år. Det var en måneds ferie på Island. Det hjalp godt på. Jeg var også fem dager i London en gang, det var en opplevelse etter livet på Jan. En annen avveksling i den daglige tralten var når de skipene som opprettholdt forbindelsen med utenverdenen kom. Med halvannen måneds mellomrom,men det kunde mange ganger gå lenger tid, kom «Namsos», under kaptein Meyer,no sjef i Lødingendistriktet eller «Honningsvåg» under kaptein Bjerklund, som no er sjef i Bodødistriktet. Men trass alt var det fem lange år. Hadde en visst til å begynne med at det skulde ta slik tid, hadde en mistet motet på forhånd. - Hvordan var været disse årene? - Det var et enestående fint vær, bedre enn i manns minne, Den meteorologiske forklaring de kan gi, sier Øien, må være at det har vært så mye is at øya nesten har vært som et fastland. Det var måneder vi ikke så sjøen. Særlig i 1940 og 1941 var det mye is. Et hvert bedret det seg og siste året var det forholdsvis lite. I de første årene fanget vi blueback midt inne på øya. Den klarte i enkelte perioder resten ikke å komme fram ti1 åpen sjø. Det var i det hele tatt bra med sel. Det hendte rett som det var at den lå like under kanonstillingene på land. Utover isen var det også mye blueback å se. Vi hadde også inntrykk av at det var mere bjørn enn tidligere. Ute i isen var det sikkert mye av den, Vi skjøt også fere bjørn på selve øya og det bruker ikke å være så alminnelig En bjørn holdt på å komme inn til oss en morgen, den skjøt jeg i bare underbuksa, den fikk kaptein Meyer. Skinnet av den første vi skjøt, sendte vi til Kongen, slutter radiotelegrafist Fritz Øien sin interessante beretning.
|
1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | SIDE 9 | 10 | 11 | 12 | 13 | 14 | 15 | 16 | 17
<< Tilbake |