Dalsbø - Bjarne Dalsbø
Bjarne Dalsbø var en fetter til min mor Margareth Dalsbø Øien. Følgende informasjon og bildet til venstre har jeg fått av Torleif Lyngstad i Birtavarre i desember 2005: Bjarne Dalsbø - notater fra lydbandintervju med ham i hans heim i Ramsund, Tjeldsund kommune, 19. - 20. mai 1988.
Jeg (Torleif Lyngstad) var på besøk hos Bjarne Dalsbø i mai 1988. Bakgrunen for besøket i Ramsund var et ønske om å få Bjarne til å fortelle fra hans tid sammen med min far i Svalbardgarnisonen 1942-44. Begge var på Svalbard da øygruppa ble evakuert sommeren 1941. Begge var også blant dem som i mai-juni 1942 ble plukket ut til å dra tilbake til Svalbard igjen for å ”ta vare” på de norske interessene der oppe. I løpet av disse to åra var Bjarne nede i England i allfall en gang på ferie/kurs, mens min far oppholdt seg på Svalbard til oktober 1944 - altså sammenhengende over 2 år. De reiste til slutt ned til England samtidig med krysseren ”Jamaica” som forlot Longyearbyen den 4. oktober 1944 kl. 1800, og ankom Scapa Flow kl. 11.30 den 7.oktober. Under besøket hos Bjarne ble jeg veldig godt motatt. Da jeg ankom ut på dagen den 19. mai disket han opp med nydelig får-i-kål som han sjøl hadde kokt. Han var alene. Kona var død tidligere. Han insisterte på at jeg måtte overnatte hos ham. Slik ble det, og han fortalte... Bjarne Dalsbø var født i Tromsø den 6. mars 1908. Han kom opp til Svalbard (Longyearbyen) med ”Dagny I” og begynte i arbeid 20. juli 1940. Han fikk til å begynne med arbeid som dozer-kjører, senere inne ”på strossa” - der han tjente godt, iflg. ham selv.
Han hadde vært på Svalbard tidligere. Nevnte bl.a. at han kom fra Svalbard i 1929. Han hadde også vært på Grønland. Førstegangstjenesten avtjente han i 1930. ”Jeg var veldig god i hurtigskyting, men ble aldri noen baneskytter”, fortalte han bl.a. Før han ble sendt opp til Svalbard i mai 1942 gjennomgikk han spesialkurs i England. ”Det var harde tider med mye fysisk trening også” - mange harde utmarsjer bl.a. Bjarne hadde en bror (Agnar?) som også var på Svalbard. Han nevner at denne broren en gang skjøt en isbjørn da han var på tur fra Svea til Lyb. Under oppholdet i Lyb. (før evakueringa til England) var Bjarne med i en gruppe som planla å borde isbryteren ”Isbjørn” og føre den til England. Dette ble det imidlertid ikke noe av da en annen gruppe med en kar ved navn Engen som leder kom dem i forkjøpet og kapret ”Isbjørn” og la i veg mot Island/England. ”Alle” vet at denne kapringa endte i tragedie. Etter frigjøringa forsøkte Bjarne å få seg jobb ved Marineavsnittet i Tromsø. ”Men det var så mye rot og ball dær på den ti`a at det blei ikkje nokka av de`”. Han ble også tilbudt jobb på Svalbard ”... av et par go`e kompisa så` va`stigera dær oppe. Æ sko få ei fin strossa, lovte dæm, mæn kona syntes ikkje at æ sko reise igjen. Æ hadde jo vært så lenge borte...” fortalte han. Han fikk etter hvert jobb på Marinens anlegg i Ramsund, først som vaktmann, senere på Marinens lager samme sted - en jobb han hadde til han gikk av med pensjon. Min far, Peder Andreassen Einebakken ( Lyngstad fra 1950), f. 1898, førte dagbok under sitt opphold i Svalbardgarnisonen og fram til frigjøringa. Her noen glimtfra garnisonslivet der kameraten Bjarne Dalsbø er nevnt ( de kjørte bl.a. hundespann sammen): ” 24/2 (1944) Jeg og Dalsbø var en tur i Farradalen med hundespand, vi kjørte proviant og brendsel.” ” 12/3 (1944) I går eft.middag kjørte jeg og Dalsbø med hunder herfra til indreHjorthamn hytta. Kom tilbake i i dag e.m.”
” 18/5 (1944) I dag meldes fra London at Gustav-linjen i Italia er tatt, og de allierte står nu foran Hitler-linjen der endel utposter allerede er tatt. Jeg og Dalsbø var i dag igjen kjørende indover dalen med en del saker.”
” 23/5 (1944) Jeg og Dalsbø kom i kveld fra Braganza. Vi var kjørende der med hundespand. Vi kjørte fra Longyearbyen fredag 19. kl 2100, kom til Seter-hytta kl. 0300 samme natt. Da hadde vi kjørt ca. 6 mil. Der hadde vi 2 timers rast, kokte oss kaffe og spiste da vi ikke hadde smakt mat siden vi kjørte fra byen. Kjørte fra Seter-hytta den 20. kl. 0500, og kom til Braganza kl. 0830. Da hadde vi kjørt ca. 9 mil og hadde bare hatt 2 timers hvil. Ikke så verst gjort når man tenker på at hundene hadde full last og vi gikk på ski hele tiden. Føret var fint. Den 22. om kvelden, kl. 2200, kjørte vi fra Braganza. Kom til Seterhytta kl. 0100, losset av en sekk kull der, kjørte videre, og kom til Sørhytta kl 0300. Der traff vi hundespannnr. 2 som var på vei til ? (stedet kanikke nevnes) Vi kjørte fra Sørhytta kl. 1700, og kom til Longyearbyen kl. 2200.” ” 28/5 (1944) Langrennet, 30 km, ble avviklet i dag, første pinsedag. Det var en spennense dag for oss som var over 35 år da vi hadde schanse til å vinne gullmerket hvis vi klarte maximaltiden. Vi startet kl. 1600. Føret var dårlig, og thermometeret viste 5 varmegrader. Det var en hard påkjenning for alle. Mildværet gjorde at der dannet seg dype vanndammer og små elver der løypa gikk. Der startet ca. 30 mann. 4 av yngste klasse måtte gi opp og klarte ikke å fullføre løpet.Jeg klarte å plassere meg som nr. 4, og dermed var gullmerket vunnet med glans. Av de 5 mann over 35 år som startet var vi 3 som vant gullmerket: jeg, Dalsbø og Alex Larsen. De andre fikk sølvmerke.” --------------------------------- Jeg håper det ovenforstående kan være av interesse. Med vennlig hilsen Torleif Lyngstad
|
