 |
Jens Julius Øien - En Ishavsskippers CV
Følgende viser Jens Julius Øien's historikk på sjøen, eller etter dagens termer en CV.
Det er nok ikke mange skippere i dag som kan vise til en slik bakgrunn?
Jens Julius Øien født den 18. mai 1870 i Kalfjord av foreldre skolelærer Jens Øien og hustru Anne, født Jakobsen. Han begynte som 16 års gutt å fare på Ishavet. Det første året 1886 med jakten «Håbet», skipper Johannes Botolfsen. Det følgende året reiste Øien som harpuner med samme fartøyet. Året etter arbeidet Øien seg sydover med ruteskipet «Kong Halfdan» til seilskipenes by Arendal. Her fikk han hyre som lettmatros med barkskipet «Naomi». Etter et par turer på Østersjøen – London sprang skipet lekk i en forrykende storm utenfor Lindesnes. Skipet kom seg ved egen hjelp inn til Arendal, og ble der kondemnert. Mannskapet ble avmønstret.
Øien mønstret på senere med et annet barkskip med navnet «Baltiz», kaptein Pedersen. Skipet gikk fra Arendal til Liverpool. Deretter til Oppanlanscha Cola og tilbake til Goole, og derfra hjem til Arendal. Øien mønstret samme år (1889) igjen på et barkskip ved navn «Themmes». Etter en tur fra Brest til U. S. A. deserterte Øien i Savannah. Og kort etter fant Øien seg selv sjanghaiet ombord i en engelsk lastebåt «Latoma», bestemt til Liverpool. Han kom dit midtvinters og forlot fartøyet fri for penger og klær da boardingsmasteren i Savannah hadde stjålet alle hans effekter.
Etter 6 ukers elendig tilværelse i Liverpool, fikk Øien en jobb ombord i en liten engelsk trampbåt, som skulle til Østersjøen. Skipet ble fast i isen mellom Helsingør og Helsingborg, og ble liggende der i 7 uker før en isbryter hjalp skipet løs av isen og inn til Malmö, hvor det kom i sterkt beskadiget tilstand. Etter at fartøyet hadde losset i Malm og lastet i Vermeland, gikk skipet til England hvor mannskapet ble avmønstret. Øien reiste så til Cardiff hvor han fikk hyre med en stor firemasters engelsk bark med navn «Star of the Seas». Etter en tur fra Frankrike til New York skulle skipet gå til Ostindia, men mannskapet foretrakk å rømme da de var utpint av arbeide og underernæring.
Øien seilte så med flere skip på kysten av Amerika og dels på Vestindia. I 1892 mønstret Øien ombord i en Nova Scotiabark «Mary Lowe» på tur fra New York til Buenos Aires. Folkene her hadde et sant helvete ombord idet offiserene brukte knyttneven og jernkoffnagler mot mannskapet nesten daglig, og det var en sjelden dag at ingen ble slått til blods. Mannskapet rømte derfor i Buenos Aires, men Øien ble stående ombord i omkring 2 år, og fikk naturligvis i den tiden gjennomgå litt av hvert.
Etter en lang Ostindiatur ble Øien avmønstret i Aberdeen, og kom hjem til Tromsø høsten 1894, etter 6 a 8 års omflakking. Så begynte han å reise på Ishavet igjen. Han fór som bestmann og harpuner til 1898 da han fikk føre jakten «Ingeborg», og reiste med dette fartøyet 2 år. Øien tok styrmannseksamen i 1896. Våren 1900 gikk Øien som styrmann ombord i Gjævers 3 mastede ishavsskute, selfangeren «Frithjof», som ble ført av kaptein J. Kjeldsen. Skipet var leid av den kongelige svenske geografiske polarekspedisjon, med konservator Kolthoff som leder. Turen ble meget vellykket, og Øien fortsatte i de følgende år å seile i Gjævers rederi, dels ombord i «Laura» og dels ombord i «Frithjof».
I dag ville vi kalle følgende for en CV:
1901. Som styrmann med «Laura». Fangsttur til Grønland.
1902. Fører av «Laura» med den med den kongelige svenske gradmålingsekspedisjonen med Dr. Rubin som leder. Turen var vellykket, og observasjoner ble tatt på Spitsbergens nordligste pynter, – Lille Taffelø, Extreme huk og Pearyøen.
1903. Atter fangsttur til Grønland. Medbragte til Norge flere levende moskusdyr.
1904. Fører av «Laura» og leder av en jaktekspedisjon til Grønland med grev von Vesterholdt og baron Valthausen.
1905. Fører av «Frithjof» på hvalfangst ved Spitsbergen. Skutt 40 hval.
1906. Ekspedisjonstur til Grønland med en amerikansk bankier, mr. Flesmann og frue. Isforholdene var så vanskelige at fartøyet ikke kom inn til Grønland dette året.
1907. Ekspedisjonstur til Spitsbergen og Grønland med dr. Alfred Leverkus av Leverkusen af Rhin. Ble fast i isen på utturen fra Grønland og drev ca. 75 mil i 6 uker. Kom løs i september og kom hjem den 5. oktober.
1908. Ekspedisjonstur til Spitsbergen og Grønland med baron Rotschild og baron Goldschmidt. Ualminnelig godt isår ved Grønland, og turen meget vellykket.
1909. Ekspedisjonstur til Øst-Spitsbergen og Grønland med von Oberlender og arkitekt Kluneku. Fikk roret brukket i isen ved Spitsbergen og gikk inn til Sørgebay hvor de fant en stor god drivtømmerstokk hvorav ble arbeidet ror. Fortsatte derfra reisen til Grønland og videre hjem.
1910. Atter tur til Spitsbergen og Grønland med grev Høiaas Springenstein. Isforholdene nokså vanskelige dette året ved Grønland, men kom dog til lands på flere steder.
1911. Jakttur til Grønland med østerrikeren grev Kostersitz med gemalinne og en stab av 6 personer. Kom inn til Claveringsbay og jaktet en hel del der. Her reddet Øien med sitt mannskap, greven og grevinnen fra den visse død, da de på grunn av storm og tåke ikke greidde å komme ombord. De hadde lagt seg ned i et elveleie, hvor de ble funnet av Øien og hans folk, nesten ihjelfrosne. Dette året var også et meget vanskelig isår, og skipet ble fast i isen 7. august og kom først løs 13. september. Skipet hadde da flere ganger vært oppskrudd av isen og nær ved å forlise. Kom til Tromsø den 15. september.
1912. Atter ekspedisjonstur til Grønland med mr. Braun og frue.
Øien, kjøpte nu M/K «Beintin» og begynte å drive alminnelig ishavsfangst igjen. Drev i flere år og gjorde heldige turer. Fra 1918 og utover har Øien delvis faret som islos i kullfarten Spitsbergen – Norge, og dels med andre ekspedisjoner. Således i 1923 med millionæren Tikkens fra Hamburg. Etter hjemkomsten fra denne turen gikk Øien ombord i et skip som han tidligere hadde eid, nemlig M/K «Conrad Holmboe», tidligere «Fredrikke», på en vitenskapelig (oceanografisk) tur til Grønland og isen der.
Fartøyet ble fast i isen og kom først løs etter 2½ måneds forløp. De kom med assistanse av M/K «Polarulv» inn til Island, hvor fartøyet ble kondemnert.
1924. På ekspedisjonstur til Østisen med fyrst Walborg Feie.
Senere har Øien hatt forskjellige losturer m. v. Sommer 1928 var han los med panserskipet «Tordenskjold» under dets ettersøkning etter Roald Amundsen, og med den tyske turistdamper «Mount Olivia», som islos.
Jens Øien ble gift i 1897 med Fredrikke, født Altmanna fra Tromsø.
Ekteparet hadde 5 gutter og 7 piker.
|
