DOKUMENTAR : Øien - tiden på Grønland og i Sydishavet i 1920-årene


SIDE 1 | 2 | 3
Sydishavet med kvalfangeren Pythia 1924 - 25

 

Bildet til venstre viser to skuter ved Framnes Verksted. Skuta til venstre som er halvt nedsunket er hvalfangeren Pythia. 

På ei amerikansk nettside finnes denne informasjonen som  jeg ikke har hørt så mye om mens min far levde, og der Pythia også nevnes:

 

New York Passenger Lists, 1820-1957
about Frits Kornelius Øien

Name:

Frits Kornelius Øien

Arrival Date:

25 May 1925

Estimated birth year:

abt 1900

Age:

25

Port of Departure:

South Shetland and Montevrdio and Barbados

Ship Name:

Pythia

Search Ship Database:

Search the Pythia in the 'Passenger Ships and Images' database

Port of Arrival:

New York, New York

Line:

24

Microfilm Serial:

T715

Microfilm Roll:

T715_3658

Page Number:

15

 

Dette viser at turen gikk fra South Shetland i Sydishavet sørøst av spissen av Sør-Amerika, opp til Montevideo i Uruguay, og via Barbados til New York før kursen ble satt over til Norge. I og med at de ankom New York 25. mai 1925 antar jeg de reiste ned sil Sydishavet  en gang i 1924. Litt av en tur med andre ord!

Samme høst (1925) dro han forøvrig til Jan Mayen og overvintring der, den første av flere sesonger på øya.

  

Hjemme, i oppveksten min, var det sjelden eller aldri diskusjon om min far, Fritz Øiens fortid i isødene, og den eneste gang jeg har vært borti at han hadde vært i Sydishavet tidligere er ei eneste setning i en historie han skrev om i Polarårboka 1958:

 

Bryllupsreise til Bjørnøya
Av
Fritz øien.
Det var engang —, begynner de gamle eventyr med. Mitt er bare 28 år gammelt og refererer seg til oppholdet på Bjørnøya fra høsten 1930 til sommeren 1931. øyas befolkning besto av to kvinner og to menn: Margareth Øien, Klausine Mortensen, Egil Lindberg og meg selv.
Det var slett ikke min mening å reise på overvintring det året, og jeg hadde ingen tanke på å gifte meg akkurat da heller.

Jeg hadde vært stadig på farten de siste årene, på hvalfangst i Sørishavet med «Pythia», så fjorten dagers ferie i Tromsø før jeg reiste til Jan Mayen sammen med min gode venn, Hallvard Devold, for året 1925 - 26. Det var forresten på denne ferden vi annekterte hele øya for Det norske meteorologiske institutt, noe som senere utviklet seg til at Jan Mayen ble lagt under norsk suverenitet og sammen med Svalbard ble en del av kongeriket Norge.

Hele Historien om en bryllupsreise i 1930 finner du  under Bjørnøya-delen av mine dokumentarsider (obs: første siden er blank).

 


Sydishavet med kvalfangeren Pythia 1924 - 25

 

Bilde av kvalfangeren Pythia som jeg har fått fatt i fra Hvalfangstmuseet i Sandefjord.

Etter at Fritz Øien kom hjem fra Sydishavet i mai 1925 dro han samme høst på overvintring på Jan Mayen.

 


Myggbukta - Fritz Øien som fangstmann i 1926

 

Et bilde av fangsmannen Fritz Øien i Myggbukta på Grønland i 1926.
Myggbukta var en norsk fangst-, vær- og radiostasjon på østkysten av Grønland, 73"30' nordlig bredde. Anlagt i 1922 og nedlagt i 1959.

 


Myggbukta - Kart

 

Bildet til venstre viser Myggbuktas plassering på Grønland.

 

Myggbukta var en tidligere norsk fangst, radio- og meteorologstasjon beliggende på Øst-Grønland i det som i dag heter Christian X's land. Stasjonen ble opprettet i 1922 og ble nedlagt etter ett år drift. Driften ble gjenopptatt i 1926 og var i drift frem til 1959, med unntak perioden 1940 - 1946.

 


Myggbukta - Fangstfolk

 

På dette bildet gjenkjenner jeg kun min far Fritz Øien helt til venstre.

Teksten til bildet i fotoalbumet etter min far sier kun "Grønland", og er nok av Foldvik-ekspedisjonen 1926 - 28.

 

Foldvik-ekspedisjonen sesongen 1927 - 28:

Det ble en travel sommer for Foldvik-mennene. Så snart isen brøt opp tok de fatt på å fangsthytter. Det var knapt med byggemeterialer. Hyttene "Gamvik" og "Skandalen" ble bygget av drivtømmer, og de måtte rive "Franklin-huset" for å skaffe materialer til "Foldvik" og "Franklin Strand".

Arnulf Gisvold var flyttet til den nye stasjonen ved Revet, og i Myggbukta fordelte de tre gjenværende fangstområdet. Foldvik fikk terrenget mot Kap Franklin, og Fritz Øien området i Loc Fyne. Devold hadde base en tid på Carlshavn, som han forøvrig kom til å brenne ned.

Den 10. august ankom "Terningen", og Finn Devolds ekspedisjon overtok fangstterrenget.

Den 20. august var Foldvik-mennene tilbake i Tromsø; "Det økonomiske utbyttet av turen ble ikke stort. Når alle utgiftene var betalt var dte ikke stort igjen. - Vi reiste dit bort med en masse gode forhåpninger, det var jo ukjent og nytt. Vi hadde ingen erfaringer å bygge på der borte. Man må førsdt bli kjent med landet før de beste resultat kan oppnåes. På en måte kan vi være fornøyde med turen. Vi kom hjem friske og i god behold, og vi hadde satt opp 18-19 hus over et terreng på over 300 km. Det var et kolossalt arbeid å få opp alle disse husene. Det var en meget tung og lang transport av materialene før man fikk de dit husene skulle stå. - Folk som vil reise til Grønland nu, har en stor fordel i de erfaringer vi har høstet der borte. Kanskje man ennu en gang kan komme til Øst-Grønland og igjen få streife over de store øde strekninger, hvor det ikke er snakk om mitt eller ditt. Man er aldri redd for å komme på annen manns eiendom" skrev Nils Foldvik, som i 1929 ble vitenskapelig assistent ved Værvarslinga for Nord-Norge. Han fikk aldri anledning til å utnytte ovenfor nevnte erfaringer ved en ny overvintring på Nordøst-Grønland.

 

 

Kilde:

"Nordøst-Grønland 1908 - 60". Peter Schmidt Mikkelsen, Dansk Polarcenter.

 



SIDE 1 | 2 | 3

<< Tilbake
Besøksstatistikk